AI-regningen tredobles. Er du forberedt?

Da jeg åpnet e-posten fra GitHub her om dagen, måtte jeg lese den to ganger. Nå endrer de prismodellen på Copilot, og den nye regningen vår blir minst tre ganger så stor. Vi har sett det komme. Emisjonene der AI-gigantene har hentet milliarder av dollars er tegnet på at her tjener man ikke penger. Vi er tilbake til den klassiske «første sprøyta er gratis». Men har vi blitt avhengige av noe vi ikke har råd til?

Av: Lars Hugo Braadland Olsen, Director Business Development i Arribatec 

Nå er det ikke all-inclusive lenger 

AI har vært kunstig billig. Frem til nå har de fleste AI-utviklerverktøy ligget på en forutsigbar månedspris på ti til førti dollar per utvikler. Det er nå passé ettersom GitHub flytter alle Copilot-planer over på forbruksbasert prising fra 1. juni.  

Hittil har AI vært som en deilig ferie med «all inclusive». Ikke lenger. Nå betaler du det samme som før for å bo på hotellet, men maten og drikken kommer i tillegg på egen regning. GitHub var ikke de første. Cursor gjorde det samme i fjor. OpenAI Codex også. Windsurf gjorde det to ganger.  

På GitHubs egne forum har enkeltutviklere allerede rapportert månedspriser som vil gå fra rundt 39 dollar til over 900 grønne lapper. Visual Studio Magazine oppsummerte stemningen i én setning: «You will get less, but pay the same price.»  

Godt dollaren svekker seg mot krona om dagen! 💸😉 

Datakraft koster 

Grunnen til prisøkningen er ikke at tekgigantene har blitt grådigere. Datakraft koster, og jo smartere AI-en blir, jo mer datakraft bruker den.  

CB Insights har dokumentert at de nye resonneringsmodellene bruker rundt tjue ganger så mange output-tokens som forrige generasjon. Det er altså tanken som teller. Anthropic økte prisene på Sonnet og Opus med fem ganger i fjor av samme grunn. 

Og den regningen må noen betale. Og «noen», det er deg og meg. 

Når AI-regningen til utvikleren er større enn lønna  

Amerikanerne har allerede et navn på problemet. Det startet med en sak i New York Times i mars der teknologireporter Kevin Roose dokumenterte et fenomen han kalte tokenmaxxing: Utviklere som bruker AI så aggressivt som overhodet mulig, fordi token-forbruk i seg selv er blitt en målestokk på produktivitet.  

Selskaper som Meta og OpenAI hadde satt opp interne leaderboards der ansatte ble rangert etter hvor mange tokens de brukte. En OpenAI-ingeniør hadde svidd av 210 milliarder tokens på én uke, nok til å fylle Wikipedia trettitre ganger. En Anthropic-bruker hadde brukt 150 000 dollar i måneden på Claude Code. 

En av utviklerne Roose intervjuet, jobber i Ericsson i Stockholm. Han fortalte at arbeidsgiveren bruker mer penger på AI-bruken hans hver måned enn de betaler ham i lønn. Jeg håper han koder tre ganger så raskt. 

Også i Norge er debatten i gang. Kode24 skrev nylig om Stø AS, der CTO Christoffer Hernæs fortalte at de bevisst ikke har satt noen begrensning på utviklernes token-bruk. Det er en bevisst strategi. Ikke en glipp. Og det er hele forskjellen.

Men hastverk kan fort bli lastverk. I en artikkel i TechCrunch rapporterte de svært ubehagelige funn: mye av koden som AI-verktøyene genererer må skrives om i etterkant. Utviklere som brukte AI-verktøy aktivt, hadde 9,4 ganger så mye omskriving som de som ikke brukte dem.  

Jeg mener dette er feil vei å gå. Nå må vi bli smartere. Vi må bruke sunn fornuft og det vi har lært, så vi kan utnytte fordelene med AI på en bærekraftig måte. 

AI gir deg fart. Men hva med kontroll? 

Jeg har snakket og skrevet om «speed with control» i hele år. Hovedpoenget er enkelt: AI-assistert utvikling gir bare mening hvis du har struktur og kvalitetssikring rundt den. 

Hos oss i Arribatec er det her Nexus kommer inn. Nexus er plattformen vår for AI-assistert utvikling. Den er indoktrinert med over 1600 linjer instruksjoner, slik at AI-en vet hva som er lov og ikke, og hvordan vi vil ha det. Nexus gjør hverdagen enklere for utviklere, og ikke minst forvaltere, ved å forenkle og gi dem verktøy og rammeverk «ut av boksen». 

I dag er Nexus i produksjon hos flere kunder, fra Kystdesign på Haugalandet til et stort svensk eiendomskonsern.   

Det du bør gjøre nå 

Få fakta på bordet. Hvor mye bruker bedriften din på AI-verktøy i dag? Hvilke konsekvenser får det om regningen øker med to-, tre- eller firegangeren? Og hva kan dere gjøre for å bruke AI smartere?

Det er fristende å håpe at prisene faller tilbake til normalen når kraftproblemet er løst. Men strømprisene globalt er på vei oppover, drevet av AI-bølgen vi alle rir på. Og selv om hver token blir billigere, kommer vi til å bruke mange flere av dem. 

Det gjelder derfor å jobbe smartere med AI fremover, for en ting er sikkert, modellene blir ikke dummere, de blir bare dyrere. 😉